Summary
Denne tospråklige Stroop-oppgaven bruker konggruent, incongruent og nøytrale stimuli presentert i blokker i førstespråk (L1) bare, det andre språket (L2) bare, og en kombinasjon av L1 og L2. Denne oppgaven gjør det mulig å undersøke språkbehandling og kognitiv kontroll i både L1 og L2.
Abstract
Stroop-oppgaven i sine mange varianter har blitt brukt på felt som psykologi, lingvistikk og nevrovitenskap for å undersøke spørsmål om automatikk av lesing, språkbehandling og kognitiv kontroll, blant andre. Når man ser på tospråklige individer, kan denne oppgaven brukes til å oppnå tiltak for språkforstyrrelser og kontroll i både tospråklig førstespråk (L1) og andrespråk (L2), samt for å teste den tospråklige fordelshypotesen. Stroop-oppgaven presenterer deltakere med fargetermer skrevet i kongruent farger (f.eks. ordet RED skrevet i rød skrift), urimelig farger (f.eks. ordet RED skrevet i grønn skrift), i tillegg til noncolor termer for kontroll (f.eks. ordet TREE presentert i noen farge), og bruker reaksjonstidene fra de forskjellige forholdene for å vurdere graden av interferens og tilrettelegging. I den skjulte versjonen av Stroop tospråklig oppgave (dvs. deltakerne svare ved å trykke på en knapp i stedet for å navngi høyt), stimuli i L1 og L2 presenteres vanligvis i separate blokker. Selv om dette gir en enkel, men effektiv vurdering av behandling og kognitiv kontroll på hvert språk, klarer det ikke å fange opp potensielle forskjeller i behandling og kontroll i tospråklige unge voksne grupper. Den nåværende oppgaven kombinerer enspråklige blokker med en ny blandet språkblokk for å øke vanskelighetsgraden i oppgaven, og dermed gjøre den egnet for testing av kognitiv kontroll hos unge voksne. Representative resultater som viser forskjeller mellom ytelse i de enkeltspråklige kontra blandede språkblokkene presenteres, og fordelene med en blandet blokk diskuteres.
Introduction
Stroop-oppgaven, oppkalt etter skaperen John Ridley Stroop, har hatt over 80 år med popularitet i litteraturen1. Denne enkle oppgaven har blitt brukt i hundrevis av studier, med ulike varianter opprettet for å undersøke ulike populasjoner og forskningsspørsmål på felt som psykologi, lingvistikk og nevrovitenskap. Spesielt har det tillatt forskere å undersøke språkprosesser som automatikk av skriftlig ord lesing2, samt tilknyttede kognitive kontrollprosesser. Sistnevnte kalles også "utøvende kontroll", og omfatter et sett med prosesser som inkluderer, men er ikke begrenset til, hemming (dvs. interferensundertrykkelse), oppmerksomhet, konfliktovervåking og oppløsning, valg og oppgavebytte. Ser spesielt på tospråklige, oppgaven er svært egnet for å oppnå tiltak for språkforstyrrelser og kontroll i både tospråklige førstespråk (L1) og andrespråk (L2), samt for å teste tospråklige fordel hypotesenom 3, som for tiden er et tema for betydelig debatt. 4.
I den opprinnelige oppgaven ble fargene røde, grønne, blå, brune og lilla brukt i en serie på tre eksperimenter. I det første eksperimentet leste deltakerne høyt en liste over fargeord trykt i urimelig farger (f.eks. ordet PURPLE trykt i blått blekk; riktig svar "lilla") og samme liste trykt i svart blekk. I det andre eksperimentet, deltakerne sa høyt fargen på ordene i listen (f.eks ordet PURPLE trykt i blått blekk; riktig svar "blå") og også kalt de samme fargene presenteres bare som fargede firkanter. Til slutt undersøkte det tredje eksperimentet om praksis en av disse oppgavene ville påvirke utfallet, målt i alle tilfeller som tiden det tar å lese eller navngi elementene i en gitt liste.
Resultatene viste en interessant asymmetri mellom ordlesing og fargenavn: forskjellen mellom å lese ord i forskjellige farger og i svart var en ubetydelig 2,3 sekunder (eller en 5,6% økning i tiden som kreves for å lese fargeordene), mens forskjellen mellom å navngi fargene der urimelig fargeord ble skrevet og navngi fargene på firkanter var en 47,0 sekunder, eller en betydelig 74,3% økning i navnetiden for ordene1. Med andre ord, farger ikke forstyrre ordlesing, men lesing sterkt forstyrret fargenavn. Denne økningen i fargenavnetid i nærvær av et motstridende skrevet ord har blitt kjent som Stroop-effekten, og mens praksis kan redusere størrelsen, kan ikke forstyrrelsen elimineres helt.
Ulike teorier har blitt foreslått å ta hensyn til Stroop-effekten, og i en omfattende gjennomgang av 50 år med Stroop-litteratur beskriver MacLeod5 to av de mer dominerende: 1) den relative hastigheten på behandlingen og 2) selektiv oppmerksomhet. I det første leses ord raskere enn farger er navngitt, og denne forskjellen i relativ behandlingstid forårsaker Stroop-effekten. I sistnevnte skjer den kontrollerte, ressursintensive prosessen med fargenavn parallelt med den automatiske leseprosessen. den direkte konkurransen mellom avvikende ord og fargeinformasjon er kilden til forstyrrelser og Stroop-effekten2. Teorien om selektiv oppmerksomhet er for tiden den mer aksepterte visningen6,7,8,9.
Å løse ordfargekonkurransen er en kognitivt krevende prosess som krever å hemme distraherende informasjon samtidig som du retter oppmerksomheten mot oppgavens mål. For å gi fargen riktig, må denne interferensen fra det automatisk behandlede skrivede ordet undertrykkes, mens oppmerksomheten må rettes mot den mindre praktiserte, og derfor kontrollerte oppgaven med fargenavn. Dermed blir Stroop-oppgaven et mål på ikke bare hemming, men også av oppmerksomhet, og gjennom ulike manipulasjoner tillater det ulike nivåer av kognitiv kontroll som skal undersøkes10. Vanligvis anses en redusert størrelsesorden av Stroop interferens som en indikasjon på bedre hemming og oppmerksomhetsressursallokering. En fullstendig teoretisk gjennomgang av Stroop-oppgaven er utenfor omfanget av dagens papir, men er tilgjengelig fra tidligere verk2,5. Selv om det finnes ikke-lingvistiske versjoner av Stroop-oppgaven (f.eks. numeriskei ,oculomotor12, romlig13),er det nåværende arbeidet interessert i språklig kognitiv kontroll, og resten av diskusjonen vil derfor være fokusert på den opprinnelige språklige versjonen av oppgaven.
Den opprinnelige Stroop oppgaven har gjennomgått ulike modifikasjoner siden 1935, og oppgaven som vanligvis brukes, inneholder nå en kongruent tilstand der fargeordet presenteres i fargen det navngir (ordet BLUE presentert i blått blekk; riktig svar, "blå") og en kontrolltilstand som kan består av fargede former som i den opprinnelige oppgaven, stjerner (***), en rad med symboler som X's, %'s eller #'s, eller høyfrekvent, ikke-fargerelaterte ord (f.eks. Disse tilleggene gjør det mulig for Stroop-oppgaven å undersøke tilretteleggingseffekter. Tilretteleggingseffekter er forårsaket av konvergens av informasjon fra det skrevne ordet og den visuelle fargen i kongruent tilstand og dermed fremskynde navnetider7 (selv om se MacLeod5 for pålitelighet problemer om tilretteleggingseffekter). De kan også brukes til å oppnå baseline lesetid eller fargenavn tidsmål ved hjelp av kontrollelementene, i tillegg til Stroop interferens effekter. Tilrettelegging og forstyrrelser defineres som forskjellen i responstid mellom kongruent og kontroll, og som forskjellen mellom de urimelig og kontrollforsøk, henholdsvis, selv om Stroop-effekten noen ganger kan beregnes som forskjellen mellom den kongruent og urimelig rettssaken, som i den opprinnelige oppgaven6. I oppgaven kan de konggruent, urimelig og nøytrale forholdene presenteres i individuelle blokker (alle kongruent, alle urimelig, eller alle nøytrale studier) eller i en enkelt blokk bestående av alle tre forhold, og på en rekke språk.
I den tospråklige Stroop-oppgaven kan fargetermer i tospråklige førstespråk (L1) eller andrespråk (L2), eller begge deler, presenteres, og deltakerne kan bli bedt om å navngi fargene på et av deres to språk. Denne typen oppgave gjør det mulig for forskere å undersøke både inspråklig interferens (ved å ha deltakernavnet L1 ord i L1 og L2 ord i L2) og mellom språk interferens (navngi L1 ord i L2, og vice versa), noe som gir større innsikt i hvordan tospråklige behandle og administrere sine språk. For eksempel kan mellomspråklig interferens fortelle oss om leksikalsk representasjon og styrken av forbindelser mellom språk i det mentale leksikonet, og denne forstyrrelsen er vanligvis mindre enn inspråklig interferens14.
En rekke språkpar har blitt brukt til Stroop oppgaventospråkligtilpasning, inkludert kinesisk-engelsk15,16,japansk-engelsk15,17,18,spansk-engelsk15,19,20, fransk-arabisk21, arabisk-hebraisk22, engelsk-gresk14, engelsk-tysk14,og nederlandsk-engelsk7. Som noen har nevnt15, faktorer som ortografi på disse språkene kan påvirke omfanget av innenfor- og mellom-språklige forstyrrelser. Likevel, til tross for forskjeller i størrelsesorden, er Stroop-effekten alltid tydelig.
Det er viktig å merke seg at mange av studiene som inneholder to språk samtidig20 krever overt navngiving, som er utsatt for leksikalske tilgangseffekter23. I oppgaver som krever et knappetrykk, presenteres L1 og L2 vanligvis separat24, og inkluderer bare tre eller fire farger6,8. En slik presentasjon kan imidlertid gjøre oppgaven for enkel for unge voksne, hvis kognitive kontrollevner er på topp25, og føre til at alle deltakere utfører i taket. Dermed kan en enkeltspråklig presentasjon med et lite antall mulige svar ikke være tilstrekkelig til å fremkalle mulige forskjeller mellom grupper av unge voksne tospråklige. Derfor søker den nåværende protokollen å øke oppgaveutfordringen ved å øke antall fargetermer og blande både L1- og L2-elementene i en enkelt blokk, og dermed ikke bare undersøke leseautomatikk, oppmerksomhet og kognitiv kontrollprosesser, men også skape en oppgave som er egnet for testing av tospråklig kognitiv kontroll i den unge voksne befolkningen.
I denne tospråklige oppgaven ble stimuli valgt på engelsk og fransk. Et eksempel på våre stimuli i brukt er i figur 1. To språk kan imidlertid brukes. Av denne grunn vil protokollen nedenfor ganske enkelt bruke Språk A (La) og Språk B (Lb) for å beskrive stimuli på hvert språk. For alle detaljer om den eksperimentelle protokollen, vennligst se vårt tidligere arbeid26,27.
Subscription Required. Please recommend JoVE to your librarian.
Protocol
Alle metoder og prosedyrer beskrevet her er godkjent av University of Ottawa Research Ethics Board.
Figur 1: Stroop oppgave prøve stimuli. Farge- og noncolor-termene samt bakgrunnsfargen som brukes i det gjeldende eksperimentet, vises. For inkongruent og nøytrale stimuli vises eksempelfargeordstimuli. I forsøket kan ethvert ord være i noen av de seks fargene. Vennligst klikk her for å vise en større versjon av dette tallet.
1. Forbered stimuli for tospråklig stroop oppgave
MERK: Stroop-oppgaven kan programmeres i mange kommersielt tilgjengelige programvarepakker designet for presentasjon av atferdseksperimenter (se Materialtabell)
- Lag congruent elementer i språk a (La) ved å programmere seks fargetermer skrevet med store bokstaver i størrelse 60 Times New Roman font, som det skrevne ordet og skriftfargen samsvarer for. Presenter for eksempel ordet GRØNN i grønn skrift, og ordet RED i rød skrift.
- Lag de urimelig elementer i La ved å programmere seks fargetermer skrevet med store bokstaver i størrelse 60 Times New Roman font, som det skrevne ordet og skriftfargen ikke samsvarer med. Presenter for eksempel ordet GRØNN i rød skrift, og ordet RED i grønn skrift.
- Lag nøytrale elementer i La ved å programmere seks noncolor og noncolor-tilknyttede termer, skrevet med store bokstaver i størrelse 60 Times New Roman font. Ord brukes i stedet for symboler for å fremkalle lesehastigheter for grunnlinje for denne lesebaserte oppgaven.
- Presenter hvert ord i hver av fargene som brukes i de to foregående trinnene. Presenter for eksempel ordet BOK i både grønn og rød skrift.
- Gjenta de tre foregående trinnene for å opprette elementer i Språk b (Lb). Kontroller at du ikke bruker fargetermer som er kognater på de to språkene (f.eks. ordet BLUE og BLEU på engelsk og fransk.
MERK: I det nåværende eksperimentet var La engelsk, og fargebegrepene som ble brukt var RØDE, GULE, GRØNNE, SVARTE, SØLV og HVITE. Lb var fransk, og fargebegrepene som ble brukt var ROUGE, JAUNE, VERT, NOIR, ARGENT og BLANC.
2. Lag to enkeltspråklige blokker
- Opprett en La-blokk som inkluderer 25 Congruent, 25 Incongruent og 25 Neutral elementer, for totalt 75 elementer i blokken. Inkluder fem nøytrale praksiselementer i begynnelsen av blokken.
- Programmer eksperimentet til å presentere alle elementer i randomiserte interblandede studier som vist i figur 2.
Figur 2: Prosedyre for stroppeoppgave. En urimelig prøve vises. Forsøk begynte med en 250 ms fiksering kors og avsluttet når deltakeren presset en svarknapp eller 4000 ms gått. Vennligst klikk her for å vise en større versjon av dette tallet.
- Gjenta de to foregående trinnene med 25 Congruent, 25 Incongruent og 25 Neutral elementer i Lb, for totalt 75 elementer i blokken.
- Inkluder en selvtidsforvirret pause mellom de to blokkene, og en selvtidspause før presentasjonen av den blandede blokkn som er beskrevet i del 3 nedenfor.
3. Opprett én blokk med blandet språk
- Lag en blokk som inkluderer 25 Congruent, 25 Incongruent, og 25 Neutral elementer i La, og 25 Congruent, 25 Incongruent, og 25 Neutral elementer i Lb, for totalt 150 elementer i blokken. Inkluder fem nøytrale praksiselementer i begynnelsen av blokken.
- Programmer eksperimentet til å presentere alle elementer i randomiserte interblandede studier som vist i figur 2.
4. Test deltakere
- Test deltakere i et lydattestrom eller messe. Deltakerne bør sitte komfortabelt foran en dataskjerm med en knappeboks eller tastatur foran seg.
- Forklar deltakerne at de vil se ord i forskjellige farger på skjermen foran dem, og at deres oppgave er å trykke på knappen som samsvarer med fargen på teksten de ser. Understrek at de bør svare så raskt og nøyaktig som mulig, men at det er greit hvis de gjør en feil. Gi deltakerne tid til å stille spørsmål.
- Når deltakerne er komfortable med oppgaven, la testrommet /båsen stå og la dem starte eksperimentet. Eksperimentet vil ta ca 8 min å fullføre.
- På slutten av eksperimentet, takk deltakerne for sin tid og debriefe dem om oppgaven og dens formål.
Subscription Required. Please recommend JoVE to your librarian.
Representative Results
En fordel med å inkludere både enkeltspråklige blokker samt en blandet språkblokker er at det er mulig å bekrefte de forventede resultatene (tilrettelegging og hemmende effekter) på hvert av deltakernes språk. Det vil da være mulig å tolke funnene fra den blandede språkblokken. Resultatene som presenteres nedenfor er fra en studie som undersøker engelsk-franske tospråklige. Et av våre hovedforskningsspørsmål fokuserer på hvordan alderen der et andrespråk læres (oppkjøpsalder, eller AoA), kan påvirke språklig og generell kognitiv behandling. Dermed, her bruker vi våre tidligere undersøkte AoA-grupper for illustrerende formål for å vise ulike fordeler av tospråklighet basert på AoA. Disse dataene inkluderer en gruppe samtidige tospråklige, som kjøpte både engelsk og fransk fra fødselen, og en gruppe tidlige tospråklige som kjøpte engelsk som førstespråk og ble deretter nedsenket på fransk som andrespråk i et tidlig nedsenking skoleprogram. Disse deltakerne ble utsatt for og nedsenket på fransk før fylte 7 år. Deltakerne rapporterte for tiden å bruke både engelsk og fransk på daglig basis, og gruppene var ikke vesentlig forskjellige på ferdighetstiltak.
Den første analysen som ble utført var å undersøke om hver av deltakergruppene viste de forventede tilretteleggings- og hemningseffektene på hvert av språkene sine i enkeltspråkblokkene. Som det fremgår av figur 3 nedenfor, viste hver av deltakergruppene både tilrettelegging og hemmingeffekter. Men ved hjelp av bare enkeltspråkblokkene var det ingen grunn til å kreve noen forskjeller mellom samtidige og tidlige tospråklige. Dermed er disse to forskjellige typer tospråklige ofte gruppert sammen for analyser, noe som delvis kan være årsaken til noen av funnene uten kognitive kontrollforskjeller mellom tospråklige og enspråklige.
Figur 3: Resultater fra enkeltspråkblokkene. Hovedeffekter av kongruency (tilrettelegging og hemming) ble sett for hver av deltakergruppene. Ingen signifikante forskjeller på tvers av grupper ble sett. Vennligst klikk her for å vise en større versjon av dette tallet.
Men da vi så på de samme effektene, men i mixed-language block (Figur 4),viste hver språkgruppe forskjellige effekter av tilrettelegging og hemming. Når oppgaven ble gjort mer utfordrende, begynte mellom gruppeforskjeller å dukke opp. Ulike mønstre av tilrettelegging og inhiberingeffekter ble funnet, og vi kan ikke lenger støtte et argument for å kollapse på tvers av samtidige og tidlige tospråklige deltakergrupper. En blokk med blandet språk forårsaker sannsynligvis språkbytteeffekter, noe som kan føre til kognitive kostnader for enkelte deltakere. Interessant, Dette kan tillate oss å også se spesielt på å bytte kostnader mellom La og Lb. En diskusjon om dette er imidlertid utenfor omfanget av dagens papir.
Figur 4: Resultater fra blokkene med blandet språk. Samtidige tospråklige viste en betydelig hemmingeffekt for de engelske studiene, mens de tidlige tospråklige viste en sterk tilretteleggingseffekt for de engelske forsøkene og en sterk hemmingseffekt for de franske forsøkene. Vennligst klikk her for å vise en større versjon av dette tallet.
Subscription Required. Please recommend JoVE to your librarian.
Discussion
Den eksperimentelle designen som presenteres her beskriver en vri på den tradisjonelle Stroop-oppgaven. Hovedmålet med denne vrien er å legge til et nivå av kompleksitet til oppgaven som kan tillate forskjeller å dukke opp mellom grupper som, på grunn av deres alder, blir testet på toppen av ytelsen. I hovedsak, for å gjøre oppgaven mer utfordrende for å kunne skille mellom grupper, la vi til en blandet språkblokk til den tradisjonelle Stroop-oppgaven, som vanligvis bare samler inn data fra studier på ett språk om gangen. For at denne varianten skal fungere, må forskerne sørge for at kritiske stimuli ikke inkluderer kognateelementer, og at kontrollord ikke fremkaller bestemte farger (f.eks. ikke bruk "gress", på grunn av sin tilknytning til fargen grønn). Et annet problem som ikke er løst i gjeldende oppgave, er om noen effekt av språkmodus28 spiller en rolle. Vi har for tiden ikke kontrollert for språket som brukes av eksperimentereren med deltakeren: alle deltakerne ble testet på engelsk, som ikke nødvendigvis var det dominerende språket til alle deltakerne. Dermed vil kontroll for språkmodus trolig være et viktig tillegg i fremtidig forskning. Videre, i likhet med alle varianter av den språklige Stroop-oppgaven, testes kognitiv kontroll gjennom visuelt presentert språk. Derfor, hvis oppgaven brukes til å teste tospråklige kognitive kontrollevner, er det sannsynligvis nødvendig å også bruke ikke-språklige oppgaver av kognitiv kontroll. Kontroll for språkmodus og testing av ikke-språklig kognisjon kan gi ytterligere sammenligninger som viser et mer realistisk mønster av kognitive fordeler som følge av tospråklighet.
Som resultatene indikerer, var de forventede resultatene av tilrettelegging for kongruentstudier og hemming til urimeligstudier tydelige (se figur 3)da vi testet deltakerne i en oppgave der bare ett språk var nødvendig. Ingen forskjeller ble funnet mellom samtidige tospråklige og de tidlige tospråklige. Dette resultatet er i samsvar med dataene som finnes i andre Stroop-oppgaver som tester ett enkelt språk om gangen8. Det er imidlertid viktig å merke seg at disse likhetene på tvers av grupper ikke lenger ble sett når en blandet språkoppgave ble gitt i dette eksperimentet. Denne oppgaven er sannsynligvis vanskeligere for deltakerne, og denne økte vanskeligheten forårsaket forskjeller å dukke opp i atferdsdata. Faktisk, i en annen studie som brukte både en enkelt og en blandet språktilstand i en ikke-Stroop konfliktløsning oppgave, forskjeller på tvers av forholdene ble funnet, med større utøvende kontrollfunksjoner funnet under blandet språk forhold29.
Som vi har nevnt andre steder26, de forskjellige mønstrene for tilrettelegging og hemming funnet i blandet språk Stroop oppgave tyder på at selv om både Samtidig og Tidlig Tospråklige deltakere kjøpte begge sine språk tidlig, det er sannsynligvis forskjellige underliggende prosesser knyttet til hvert språk. Viktigere, Dette betyr at disse deltakerne ikke bør grupperes sammen i oppgaver som tester språket og enda mer generelle kognitive ferdigheter. I tillegg, mens disse forskjellene som finnes i mixed-language blokker kan være rett og slett på grunn av den ekstra kompleksiteten, er det også verdt å vurdere effekten av språkkontekst. Tospråklige er en svært heterogen gruppe som bruker sine språk på svært forskjellige måter, og dermed engelsk-franske tospråklige i en tospråklig by (f.eks Ottawa, Canada) kan utføre annerledes enn engelsk-franske tospråklige fra en by med mindre tospråklighet på deltakernes språk (f.eks Toronto, Canada). Disse konteksteffektene (se Grønn og kolleger30,31) må undersøkes ytterligere med nøye vurdering av både tidligere og nåværende bruk av begge språkene for tospråklige deltakere. Det må imidlertid bemerkes at med atferdsforskjellene som blir funnet, er det ikke klart hvilke underliggende prosesser som forårsaker disse kryssgruppeeffektene. De fremtidige retninger av denne typen forskning vil være å utforske hva som skjer på nevrologisk nivå ved å måle atferdsdata samtidig med hjernedata (f.eks hendelsesrelaterte hjernepotensialer).
Subscription Required. Please recommend JoVE to your librarian.
Disclosures
Forfatterne har ingenting å avsløre.
Acknowledgments
Forskningen som presenteres her ble støttet av en SSHRC Standard Research Grant og en SSHRC Insight Grant til 1st forfatter og av en SSHRC Doctoral Fellowship og en Ontario Graduate Fellowship til 2nd forfatter. Vi ønsker å takke medlemmene av ERPLing-laboratoriet for diskusjon av dataene og for å få hjelp med testingav deltakerne.
Materials
| Name | Company | Catalog Number | Comments |
| Button box | Cedrus | Button box for response; however, any response pad or the computer keyboard can be used to collect responses. | |
| Desktop computer (Windows OS) | Dell | Computer system for delivering stimuli; however, any computer, including laptops, can be used. | |
| Presentation | Neurobehavioural Systems | Software for presenting behavioural experiments; however, the experiment can be programmed using a variety of experimental software. |
References
- Stroop, J. R. Studies of interference in serial verbal reactions. Journal of Experimental Psychology. 18, 643-662 (1935).
- MacLeod, C. M., MacDonald, P. A. Interdimensional interference in the Stroop effect: uncovering the cognitive and neural anatomy of attention. Trends in Cognitive Sciences. 4 (10), 383-391 (2000).
- Bialystok, E. The bilingual adaptation: How minds accommodate experience. Psychological Bulletin. 143, 233-262 (2017).
- Vīnerte, S., Sabourin, L. Reviewing the bilingual cognitive control literature: can a brain-based approach resolve the debate. Canadian Journal of Experimental Psychology. 73 (2), 118-134 (2019).
- MacLeod, C. M. Half a century of research in the Stroop effect: An integrative review. Psychological Bulletin. 109 (2), 163-203 (1991).
- Bialystok, E., Craik, F., Luk, G. Cognitive control and lexical access in younger and older bilinguals. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition. 34 (4), 859-873 (2008).
- Roelofs, A. Attention and facilitation: converging information versus inadvertent reading in Stroop task performance. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition. 36 (2), 411-422 (2010).
- Kousaie, S., Phillips, N. A. Aging and bilingualism: Absence of a "bilingual advantage" in Stroop interference in a nonimmigrant sample. Quarterly Journal of Experimental Psychology. 65 (2), 356-369 (2012).
- Coderre, E. L., Van Heuven, W. J. B., Conklin, K. The timing and magnitude of Stroop interference and facilitation in monolinguals and bilinguals. Bilingualism: Language and Cognition. 16 (2), 420-441 (2013).
- Bugg, J. M. Dissociating levels of cognitive control: The case of Stroop interference. Current Directions in Psychological Science. 21 (5), 302-309 (2012).
- Hernandez, M., Costa, A., Fuentes, L. F., Vivas, A. B., Sebastian-Galles, N. The impact of bilingualism on the executive control and orienting networks of attention. Bilingualism: Language and Cognition. 13 (3), 315-325 (2010).
- Singh, N., Mishra, R. K. Does language proficiency modulate oculomotor control? Evidence from Hindi-English bilinguals. Bilingualism: Language and Cognition. 15, 771-781 (2012).
- Blumenfeld, H. K., Marian, V. Cognitive control in bilinguals: advantages in stimulus-stimulus inhibition. Bilingualism: Language and Cognition. 17 (3), 610-629 (2014).
- Brauer, M. Stroop interference in bilinguals: The role of similarity between the two languages. Foreign language learning: Psycholinquistic studies on training and retention. Healy, A. F., Bourne, L. E. , Lawrence Erlbaum Associates. Mahwah, NJ. 317-337 (1998).
- Fang, S., Ovid, J. L. T., Alva, L. Intralanguage vs. interlanguage Stroop effects in two types of writing systems. Memory and Cognition. 9 (6), 609-617 (1981).
- Coderre, E., Van Heuven, W. J. B. Electrophysiological Explorations of the Bilingual Advantage: Evidence from a Stroop Task. PLoS ONE. 9 (7), 1-15 (2014).
- Sumiya, H., Healy, H.
- Vīnerte, S. Effects of bilingualism on cognitive control: considering the age of immersion and different linguistic environments. , University of Ottawa. Canada. Unpublished doctoral dissertation (2018).
- Roselli, M., et al.
- Naylor, L. J., Stanley, E. M., Wicha, N. Y. Y. Cognitive and electrophysiological correlates of the bilingual Stroop effect. Frontiers in Psychology. 3 (81), 1-16 (2012).
- Zied, K. M., et al. Bilingualism and adult differences in inhibitory mechanisms: Evidence from a bilingual Stroop task. Brain and Cognition. 54, 254-256 (2004).
- Tzelgov, J., Henik, A., Leiser, D. Controlling Stroop interference: Evidence from a bilingual task. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition. 16, 760-771 (1990).
- Pelham, S. D., Abrams, L. Cognitive advantages and disadvantages for early and late bilinguals. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition. 40 (2), 313-325 (2014).
- Heidlmayr, K., et al. Successive bilingualism and executive functions: The effect of second language use on inhibitory control in a behavioural Stroop Color Word task. Bilingualism: Language and Cognition. 17 (3), 630-645 (2014).
- Costa, A., Hernández, M., Sebastián-Gallés, N. Bilingualism aids in conflict resolution: Evidence from the ANT task. Cognition. 106, 59-86 (2008).
- Sabourin, L., Vīnerte, S. The bilingual advantage in the Stroop task: simultaneous vs. early bilinguals. Bilingualism: Language and Cognition. 18 (2), 350-355 (2015).
- Sabourin, L., Vīnerte, S. Cognitive control among immersed bilinguals: Considering differences in linguistic and nonlinguistic processing. Bilingualism: Language and Cognition. 22 (3), 590-605 (2019).
- Grosjean, F. Studying bilinguals: Methodological and conceptual issues. Bilingualism: Language and Cognition. 1 (2), 131-149 (1998).
- Wu, Y. J., Thierry, G. Fast modulation of executive function by language context in bilinguals. Journal of Neuroscience. 33 (33), 13533-13537 (2013).
- Green, D. W. Language control in different contexts: The behavioral ecology of bilingual speakers. Frontiers in Psychology. 2 (103), 1-4 (2011).
- Green, D. W., Abutalebi, J. Language control in bilinguals: The adaptive control hypothesis. Journal of Cognitive Psychology. 25 (5), 515-530 (2013).
