Summary

Zebrafish Corneal Wound Healing: Fra slitasje til sårlukking imaging analyse

Published: March 01, 2022
doi:

Summary

Denne protokollen fokuserer på å skade den okulære overflaten av sebrafisk gjennom slitasje for å vurdere den påfølgende sårlukkingen på cellenivå. Denne tilnærmingen utnytter en okulær burr for delvis å fjerne hornhinnen epitel og bruker skanning elektronmikroskopi for å spore endringer i cellemorfologi under sårlukking.

Abstract

Som den gjennomsiktige overflaten av øyet er hornhinnen medvirkende for klart syn. På grunn av sin plassering er dette vevet utsatt for miljømessige fornærmelser. Faktisk er øyeskadene som oftest oppstår klinisk, de til hornhinnen. Mens hornhinnen sår healing har blitt grundig studert i små pattedyr (dvs. mus, rotter og kaniner), hornhinnen fysiologi studier har forsømt andre arter, inkludert sebrafisk, til tross for sebrafisk er en klassisk forskningsmodell.

Denne rapporten beskriver en metode for å utføre en hornhinne slitasje på sebrafisk. Såret utføres in vivo på bedøvet fisk ved hjelp av en okulær burr. Denne metoden gir mulighet for et reproduserbart epitelsår, slik at resten av øyet er intakt. Etter slitasje overvåkes sårlukking i løpet av 3 timer, hvorpå såret reepithelialiseres. Ved å bruke skanning elektronmikroskopi, etterfulgt av bildebehandling, kan epitelcelleformen og apikale fremspring undersøkes for å studere de ulike trinnene under hornhinnen epitelial sårlukking.

Egenskapene til sebrafiskmodellen tillater studie av epitelvevsfysiologien og epitelcellens kollektive oppførsel når vevet utfordres. Videre kan bruken av en modell fratatt påvirkning av tårefilmen gi nye svar angående hornhinnen respons på stress. Til slutt tillater denne modellen også avgrensning av cellulære og molekylære hendelser involvert i ethvert epitelvev utsatt for et fysisk sår. Denne metoden kan brukes til evaluering av legemiddeleffektivitet i preklinisk testing.

Introduction

Siden det meste av epithelia er i kontakt med det ytre miljø, er de utsatt for fysisk skade, noe som gjør dem godt egnet for studiet av sårhelingsprosesser. Blant de godt studerte vevene er hornhinnen en ekstremt nyttig modell i undersøkelsen av de cellulære og molekylære aspektene ved sårheling. Som en gjennomsiktig ekstern overflate gir den fysisk beskyttelse mot øyet og er det første elementet som fokuserer lyset på netthinnen. Mens strukturen og cellesammensetningen av netthinnen varierer mellom art1, er disse elementene i hornhinnen generelt like i alle kamera-type øyne, uavhengig av arter.

Hornhinnen består av tre hovedlag2. Det første og ytterste laget er epitelet, som stadig fornyes for å sikre gjennomsiktighet. Det andre laget er stroma, som inneholder spredte celler, kalt keratocytter, innenfor et tykt lag av strengt organiserte kollagenfibre. Det tredje og innerste laget er endotelet, som tillater næringsstoff og flytende diffusjon fra det fremre kammeret til de ytre lagene. Epitelceller og stromale celler samhandler via vekstfaktorer og cytokiner3. Denne interaksjonen fremheves av rask apoptose og påfølgende spredning av keratocytter etter epitelskade 4,5. Ved et dypere sår, for eksempel en punktering, tar keratocytter en aktiv rolle i helbredelsesprosessen6.

Å være i kontakt med det ytre miljø, hornhinnen fysiske skader er vanlig. Mange av dem er forårsaket av små fremmedlegemer7, for eksempel sand eller støv. Refleksen av øye gnidning kan føre til omfattende epitel slitasje og hornhinnen ombygging8. Ifølge sårstørrelse og dybde er disse fysiske skadene smertefulle og tar flere dager å helbrede9. De optimale sårhelingsegenskapene til en modell letter forståelsen av de cellulære og molekylære aspektene ved sårlukking. Videre har slike modeller også vist seg nyttige for å teste nye molekyler med potensial til å akselerere hornhinneheling, som tidligere demonstrert10,11.

Protokollen beskrevet her tar sikte på å bruke sebrafisk som en relevant modell for å studere hornhinnen fysisk skade. Denne modellen er svært praktisk for farmakologiske screeningstudier, da den gjør det mulig å legge molekyler direkte til tankvannet og derfor komme i kontakt med en helbredende hornhinne. Detaljene som er gitt her, vil hjelpe forskere med å utføre sine studier på sebrafiskmodellen. In vivo-skaden utføres med en kjedelig okulær burr. Virkningen på epitelceller ved siden av eller i avstand fra det kan analyseres ved å spesifikt fjerne det sentrale hornhinnen epitel. I de senere år fokuserte mange rapporter på en slik metode på gnager hornhinne 12,13,14,15,16,17; Til dags dato har imidlertid bare en enkelt rapport brukt denne metoden på sebrafisk18.

På grunn av sin enkelhet er det fysiske såret nyttig for å avgrense rollen som epitelceller i sårlukking. En annen veletablert modell av hornhinneskade er kjemisk brenning, spesielt alkalisk brenning 19,20,21. Imidlertid skader en slik tilnærming indirekte hele øyeoverflaten, inkludert perifer hornhinne og hornhinnen stroma19. Faktisk, alkali brenner potensielt indusere hornhinnen sår, perforeringer, epitelial opacification, og rask neovascularization22, og det ukontrollerbare utfallet av alkali brenner diskvalifiserer den tilnærmingen for generelle sår healing studier. Tallrike andre metoder brukes også til å undersøke hornhinnen sårheling i henhold til det spesielle fokuset i den aktuelle studien (f.eks. fullstendig epitelial debridement23, kombinasjonen av kjemisk og mekanisk skade for delvis tykkelse sår24, excimer laser ablasjon for sår som strekker seg til stroma25). Bruken av en okulær burr begrenser fokuspunktet til epitelresponsen på såret og gir et svært reproduserbart sår.

Som med hver metode for sårpåføring, har bruken av en okulær burr fordeler og ulemper. Den største ulempen er at responsen for det meste er epitelial, det gjenspeiler ikke perfekt slitasjene sett i den kliniske settingen. Denne metoden har imidlertid mange fordeler, inkludert hvor enkelt den kan settes opp og utføres, dens presisjon, dens reproduserbarhet og det faktum at den ikke er invasiv, noe som gjør den til en metode som tolereres godt av dyr.

Protocol

Alle eksperimenter ble godkjent av det nasjonale dyreeksperimentstavlen. 1. Forberedelser Forbered trikainbestandsløsningen som brukes til anestesi26 på forhånd (0,4% lagerløsning som brukes i denne protokollen). Bruk hansker og oppbevar materialene i en avtrekkshette når det er mulig. For 50 ml av en 0,4% løsning, vei 200 mg trikainpulver i et 50 ml rør. Løs pulveret i ca. 45 ml dobbeltdestillert vann. Juster pH i t…

Representative Results

Denne studien beskriver en metode ved hjelp av en oftalmisk burr i sebrafisk hornhinnen sår healing eksperimenter. Metoden er modifisert fra tidligere studier på mus, hvor burr ble vist å fjerne epitelcellelagene effektivt13. Utfordringene i sebrafisk hornhinnen sår inkluderer den relativt små størrelsen på øyet, og i tilfelle av tidkrevende eksperimenter, behovet for å opprettholde en konstant vannstrøm gjennom gjellene (som beskrevet av Xu og kolleger28). De vik…

Discussion

Hornhinnen fysiske skader er den vanligste årsaken til oftalmologi pasientbesøk til sykehuset. Derfor er det viktig å etablere relevante modeller for studiet av ulike aspekter av hornhinnen patofysiologi. Så langt er musen den mest brukte modellen for studiet av hornhinnen sårheling. Men å legge øyedråper på murine sårede øyne for å validere virkningen av spesifikke stoffer på hornhinnen sårheling kan være vanskelig. I denne forbindelse er sebrafiskmodellen spesielt nyttig for farmakologisk screening av mo…

Disclosures

The authors have nothing to disclose.

Acknowledgements

Forfatterne takker Pertti Panula for tilgangen til Sebrafish-enheten og Henri Koivula for veiledning og hjelp med sebrafiskeksperimentene. Denne forskningen ble støttet av Finlands akademi, Jane og Aatos Erkko Foundation, den finske kulturstiftelsen og ATIP-Avenir-programmet. Imaging ble utført ved Electron Microscopy-enheten og Light Microscopy Unit, Institute of Biotechnology, støttet av HiLIFE og Biocenter Finland.

Materials

0.1M Na-PO4 (sodium phosphate buffer), pH 7.4 in-house Solution is prepared from 1M sodium phosphate buffer (1M Na2HPO4 adjusted to pH 7.4 with 1M NaH2PO4).
0.2M Na-PO4 (sodium phosphate buffer), pH 7.4 in-house Solution is prepared from 1M sodium phosphate buffer (1M Na2HPO4 adjusted to pH 7.4 with 1M NaH2PO4).
0.5mm burr tips Alger Equipment Company BU-5S
1M Tris, pH 8.8 in-house
adhesive tabs Agar Scientific G3347N
Algerbrush burr, Complete instrument Alger Equipment Company BR2-5
Cotton swaps Heinz Herenz Hamburg 1030128
Dissecting plate in-house
Dissecting tools Fine Science Tools
double-distilled water in-house
Eppedorf tubes, 2ml any provider
Ethyl 3-aminobenzoate methanesulfonate salt Sigma A5040 Caution: causes irritation.
Glutaraldehyde, 50% aqueous solution, grade I Sigma G7651 Caution: toxic.
Lidocaine hydrochloride Sigma L5647 Caution: toxic.
mounts Agar Scientific G301P
Petri dish Thermo Scientific 101VR20
pH indicator strips Macherey-Nagel 92110
Plastic spoons any provider
Plastic tubes, 15 ml Greiner Bio-One 188271
Plastic tubes, 50 ml Greiner Bio-One 227261
Scanning electron microscope FEI Quanta 250 FEG
Soft sponge any provider
Sputter coater Quorum Technologies GQ150TS
Stereomicroscope Leica

References

  1. Baden, T., Euler, T., Berens, P. Understanding the retinal basis of vision across species. Nature Reviews.Neuroscience. 21 (1), 5-20 (2020).
  2. Nishida, T., Saika, S., Morishige, N., Manis, M. J., Holland, E. J. Cornea and sclera: Anatomy and physiology. Cornea: Fundamentals, diagnosis and management, 4th ed. , 1-22 (2017).
  3. Wilson, S. E., Liu, J. J., Mohan, R. R. Stromal-epithelial interactions in the cornea. Progress in Retinal and Eye Research. 18 (3), 293-309 (1999).
  4. Wilson, S. E., et al. Epithelial injury induces keratocyte apoptosis: hypothesized role for the interleukin-1 system in the modulation of corneal tissue organization and wound healing. Experimental Eye Research. 62 (4), 325-327 (1996).
  5. Zieske, J. D., Guimaraes, S. R., Hutcheon, A. E. Kinetics of keratocyte proliferation in response to epithelial debridement. Experimental Eye Research. 72 (1), 33-39 (2001).
  6. West-Mays, J. A., Dwivedi, D. J. The keratocyte: corneal stromal cell with variable repair phenotypes. The International Journal of Biochemistry & Cell Biology. 38 (10), 1625-1631 (2006).
  7. Ahmed, F., House, R. J., Feldman, B. H. Corneal abrasions and corneal foreign bodies. Primary Care. 42 (3), 363-375 (2015).
  8. Ben-Eli, H., Erdinest, N., Solomon, A. Pathogenesis and complications of chronic eye rubbing in ocular allergy. Current Opinion in Allergy and Clinical Immunology. 19 (5), 526-534 (2019).
  9. Wilson, S. A., Last, A. Management of corneal abrasions. American Family Physician. 70 (1), 123-128 (2004).
  10. Nagata, M., et al. JBP485 promotes corneal epithelial wound healing. Scientific Reports. 5, 14776 (2015).
  11. Wang, X., et al. MANF promotes diabetic corneal epithelial wound healing and nerve regeneration by attenuating hyperglycemia-induced endoplasmic reticulum stress. Diabetes. 69 (6), 1264-1278 (2020).
  12. Li, F. J., et al. Evaluation of the AlgerBrush II rotating burr as a tool for inducing ocular surface failure in the New Zealand White rabbit. Experimental Eye Research. 147, 1-11 (2016).
  13. Kalha, S., Kuony, A., Michon, F. Corneal epithelial abrasion with ocular burr as a model for cornea wound healing. Journal of Visualized Experiments:JoVE. (137), e58071 (2018).
  14. Kalha, S., et al. Bmi1+ progenitor cell dynamics in murine cornea during homeostasis and wound healing. Stem Cells. 36 (4), 562-573 (2018).
  15. Park, M., et al. Visualizing the contribution of keratin-14(+) limbal epithelial precursors in corneal wound healing. Stem Cell Reports. 12 (1), 14-28 (2019).
  16. Kuony, A., et al. Ectodysplasin-A signaling is a key integrator in the lacrimal gland-cornea feedback loop. Development. 146 (14), (2019).
  17. Farrelly, O., et al. Two-photon live imaging of single corneal stem cells reveals compartmentalized organization of the limbal niche. Cell Stem Cell. 28 (7), 1233-1247 (2021).
  18. Ikkala, K., Michon, F., Stratoulias, V. Unilateral Zebrafish corneal injury induces bilateral cell plasticity supporting wound closure. Scientific Reports. , (2021).
  19. Ormerod, L. D., Abelson, M. B., Kenyon, K. R. Standard models of corneal injury using alkali-immersed filter discs. Investigative Ophthalmology & Visual Science. 30 (10), 2148-2153 (1989).
  20. Anderson, C., Zhou, Q., Wang, S. An alkali-burn injury model of corneal neovascularization in the mouse. Journal of visualized experiments: JoVE. (86), e51159 (2014).
  21. Choi, H., et al. Comprehensive modeling of corneal alkali injury in the rat eye. Current Eye Research. 42 (10), 1348-1357 (2017).
  22. Singh, P., Tyagi, M., Kumar, Y., Gupta, K. K., Sharma, P. D. Ocular chemical injuries and their management. Oman Journal of Ophthalmology. 6 (2), 83-86 (2013).
  23. Pal-Ghosh, S. BALB/c and C57BL6 mouse strains vary in their ability to heal corneal epithelial debridement wounds. Experimental Eye Research. 87 (5), 478-486 (2008).
  24. Chen, J. J., Tseng, S. C. Abnormal corneal epithelial wound healing in partial-thickness removal of limbal epithelium. Investigative Ophthalmology & Visual Science. 32 (8), 2219-2233 (1991).
  25. Xeroudaki, M., Peebo, B., Germundsson, J., Fagerholm, P., Lagali, N. RGTA in corneal wound healing after transepithelial laser ablation in a rabbit model: a randomized, blinded, placebo-controlled study. Acta Ophthalmologica. 94 (7), 685-691 (2016).
  26. . The zebrafish book. A guide for the laboratory use of zebrafish (Danio rerio Available from: https://zfinorg/zf_info/zfbook/zfbk.html (2000)
  27. Schindelin, J., et al. Fiji: an open-source platform for biological-image analysis. Nature Methods. 9 (7), 676-682 (2012).
  28. Xu, C., Volkery, S., Siekmann, A. F. Intubation-based anesthesia for long-term time-lapse imaging of adult zebrafish. Nature Protocols. 10 (12), 2064-2073 (2015).
  29. Crosson, C. E., Klyce, S. D., Beuerman, R. W. Epithelial wound closure in the rabbit cornea. A biphasic process. Investigative Ophthalmology & Visual Science. 27 (4), 464-473 (1986).
  30. Parlanti, P., et al. Axonal debris accumulates in corneal epithelial cells after intraepithelial corneal nerves are damaged: A focused Ion Beam Scanning Electron Microscopy (FIB-SEM) study. Experimental Eye Research. 194, 107998 (2020).
  31. Zhao, X. C., et al. The zebrafish cornea: structure and development. Investigative Ophthalmology & Visual Science. 47 (10), 4341-4348 (2006).
  32. Richardson, R., et al. Re-epithelialization of cutaneous wounds in adult zebrafish combines mechanisms of wound closure in embryonic and adult mammals. Development. 143 (12), 2077-2088 (2016).
  33. van Loon, A. P., Erofeev, I. S., Maryshev, I. V., Goryachev, A. B., Sagasti, A. Cortical contraction drives the 3D patterning of epithelial cell surfaces. The Journal of Cell Biology. 219 (3), (2020).
  34. Vihtelic, T. S., Hyde, D. R. Light-induced rod and cone cell death and regeneration in the adult albino zebrafish (Danio rerio) retina. Journal of Neurobiology. 44 (3), 289-307 (2000).
  35. Poss, K. D., Wilson, L. G., Keating, M. T. Heart regeneration in zebrafish. Science. 298 (5601), 2188-2190 (2002).
  36. Becker, T., Wullimann, M. F., Becker, C. G., Bernhardt, R. R., Schachner, M. Axonal regrowth after spinal cord transection in adult zebrafish. The Journal of Comparative Neurology. 377 (4), 577-595 (1997).
  37. Hu, X., et al. Sirt6 deficiency impairs corneal epithelial wound healing. Aging. 10 (8), 1932-1946 (2018).
  38. Ksander, B. R., et al. ABCB5 is a limbal stem cell gene required for corneal development and repair. Nature. 511 (7509), 353-357 (2014).
  39. Pan, Y. A., et al. Zebrabow: multispectral cell labeling for cell tracing and lineage analysis in zebrafish. Development. 140 (13), 2835-2846 (2013).

Play Video

Cite This Article
Ikkala, K., Raatikainen, S., Michon, F. Zebrafish Corneal Wound Healing: From Abrasion to Wound Closure Imaging Analysis. J. Vis. Exp. (181), e63605, doi:10.3791/63605 (2022).

View Video