Summary

Storskala gravitakseanalyse av Caenorhabditis dauer larver

Published: May 31, 2022
doi:

Summary

Denne protokollen skisserer metoder for å gjennomføre en storskala gravitakseanalyse med Caenorhabditis dauer larver. Denne protokollen muliggjør bedre påvisning av gravitaksisoppførsel sammenlignet med en platebasert analyse.

Abstract

Gravitasjonsfølelse er en viktig og relativt understudert prosess. Å føle tyngdekraften gjør det mulig for dyr å navigere i omgivelsene og letter bevegelsen. I tillegg er tyngdekraften, som oppstår i pattedyrets indre øre, nært knyttet til hørsel – og dermed har forståelse av denne prosessen implikasjoner for auditiv og vestibulær forskning. Gravitaxisanalyser finnes for noen modellorganismer, inkludert Drosophila. Enkle ormer har tidligere blitt analysert for deres orienteringspreferanse når de bosetter seg i løsning. En pålitelig og robust analyse for Caenorhabditis gravitaxis er imidlertid ikke beskrevet. Denne protokollen skisserer en prosedyre for å utføre gravitakseanalyser som kan brukes til å teste hundrevis av Caenorhabditis dauers om gangen. Denne storskala, langdistanseanalysen tillater detaljert datainnsamling, og avslører fenotyper som kan gå glipp av på en standard platebasert analyse. Dauer-bevegelse langs den vertikale aksen sammenlignes med horisontale kontroller for å sikre at retningsskjevhet skyldes tyngdekraften. Gravitaktisk preferanse kan deretter sammenlignes mellom stammer eller eksperimentelle forhold. Denne metoden kan bestemme molekylære, cellulære og miljømessige krav til gravitakse i ormer.

Introduction

Å føle jordens gravitasjonskraft er avgjørende for mange organismers orientering, bevegelse, koordinering og balanse. Imidlertid er de molekylære mekanismene og nevrokretsene av tyngdekraftfølelse dårlig forstått sammenlignet med andre sanser. Hos dyr samhandler tyngdekraften med og kan utkonkurreres av andre stimuli for å påvirke atferd. Visuelle signaler, proprioceptiv tilbakemelding og vestibulær informasjon kan integreres for å generere en følelse av kroppsbevissthet i forhold til dyrets omgivelser 1,2. Omvendt kan gravitaktisk preferanse endres i nærvær av andre stimuli 3,4,5. Derfor er gravitaktisk oppførsel ideell for å studere tyngdekraftfølelse og forstå nervesystemets komplekse sensoriske integrasjon og beslutningstaking.

C. elegans er en spesielt nyttig modellorganisme for å studere gravitakse på grunn av sin polyfeniske livssyklus. Når de utsettes for stressorer under utvikling, inkludert varme, overbefolkning eller mangel på mat, utvikler C. elegans larver seg til dauers, som er svært stressbestandige6. Som dauers utfører ormer karakteristisk oppførsel, for eksempel nictation, der ormer “står” på halene og vinker hodet, som kan lette spredning til bedre habitater7. Gravitaxisanalyser av C. elegans og C. japonica antyder at dauer larver negativt gravitax, og at denne oppførselen lettere observeres hos dauers enn hos voksne 8,9. Testing av gravitakse i andre Caenorhabditis-stammer kan avsløre naturlig variasjon i gravitaktisk oppførsel.

Mekanismer for gravitasjonsfølelse har blitt karakterisert i Euglena, Drosophila, Ciona og forskjellige andre arter ved hjelp av gravitaxisanalyser 3,10,11. I mellomtiden ga gravitaxisstudier i Caenorhabditis i utgangspunktet blandede resultater. En studie av C. elegans orienteringspreferanse fant at ormer orienterer seg med hodet ned i løsning, noe som tyder på positiv gravitaktisk preferanse12. I mellomtiden, selv om C. japonica dauers tidlig ble identifisert som negativt gravitactic8, har denne oppførselen bare nylig blitt beskrevet i C. elegans9. Flere utfordringer oppstår ved å utvikle en representativ gravitakseanalyse i ormer. Caenorhabditis stammer opprettholdes på agar plater; Av denne grunn bruker atferdsanalyser vanligvis agarplater som en del av deres eksperimentelle design13,14,15. Den tidligste rapporterte gravitaxisanalysen i Caenorhabditis ble utført ved å stå en plate på siden i en 90 ° vinkel mot den horisontale kontrollplaten8. Gravitaksisadferd er imidlertid ikke alltid robust under disse forholdene. Mens voksne ormer kan analyseres for orienteringspreferanse i løsning12, kan denne retningspreferansen også være kontekstavhengig, noe som fører til forskjellig atferd hvis ormene kryper i stedet for å svømme. I tillegg er C. elegans følsom for andre stimuli, inkludert lys og elektromagnetiske felt16,17, som forstyrrer deres respons på tyngdekraften9. Derfor er en oppdatert gravitakseanalyse som skjold mot andre miljøvariabler viktig for å dissekere mekanismene i denne sensoriske prosessen.

I denne protokollen er en analyse for å observere Caenorhabditis gravitaxis beskrevet. Oppsettet for denne studien er delvis basert på en metode utviklet for å studere nevromuskulær integritet18,19. Dauerlarver dyrkes og isoleres ved hjelp av standardprosedyrer20. De injiseres deretter i kamre laget av to 5 ml serologiske pipetter fylt med agar. Disse kamrene kan orienteres vertikalt eller horisontalt og plasseres i et mørkt Faraday-bur i 12-24 timer for å beskytte mot lys og elektromagnetiske felt. Plasseringen av hver orm i kamrene registreres og sammenlignes med de vertikale taksisene til en referansestamme som C. elegans N2.

Protocol

Stammene som er brukt i denne studien er C. elegans (N2) og C. briggsae (AF16) (se materialtabell). En blandet kjønn befolkning av dauers ble brukt for hver analyse. 1. Kammer forberedelse Arbeid i en avtrekksvifte. Sett opp arbeidsområdet med en Bunsen-brenner, 1-2 barberblader, tang, pinsett og en skjæreflate i plast (se Materialfortegnelse). For hvert kammer samles to 5 ml serologiske pipetter. Fjern…

Representative Results

Sammenligning av gravitakse på tvers av arterEtter prosedyren som er skissert ovenfor, kan C. briggsae dauer gravitaxis sammenlignes med C. elegans gravitakse og horisontale kontroller. Den vertikale fordelingen (rødbrun) av C. briggsae dauers er skjev mot toppen av kamrene, med en stor prosentandel ormer som når +7 (figur 2A). I motsetning til horisontale kontroller (aqua), der dauers er fordelt i en omtrent klokkeformet kurve rundt midten …

Discussion

Sammenligning med tidligere metoder
I motsetning til kjemotaksi kan gravitakse i Caenorhabditis ikke observeres pålitelig ved hjelp av en tradisjonell agarplate eksperimentell design. En standard petriskål er 150 mm i diameter, noe som resulterer i bare 75 mm tilgjengelig i begge retninger for dauers for å demonstrere gravitaxis preferanse. Selv om C. elegans orienteringspreferanse kan analyseres i løsning12, er denne metoden lav gjennomstrømning da ormer…

Disclosures

The authors have nothing to disclose.

Acknowledgements

Denne forskningen ble støttet av forskningsmidler fra National Institutes of Health til JHR (#R01 5R01HD081266 og #R01GM141493). Noen stammer ble levert av CGC, som er finansiert av NIH Office of Research Infrastructure Programs (P40 OD010440). Vi vil gjerne anerkjenne Pradeep Joshi (UCSB) for hans redaksjonelle innspill. Statistisk konsultasjon levert av UCSB DATALAB.

Materials

1% Sodium Dodecyl Sulfate solution From stock 10% (w/v) SDS in DI water
15 mL Centrifuge tubes Falcon 14-959-53A
3 mm Hex key Other similar sized metal tools may be used
4% Agar in Normal Growth Medium (NGM) – 1 L Prior to autoclaving: 3 g NaCl, 40 g Agar, 2.5 g Peptone, 2 g Dextrose, 10 mL Uracil (2 mg/mL), 500 μL Cholesterol (10 mg/mL), 1 mL CaCl2, 962 mL DI water; After autoclaving: 24.5 mL Phosphate Buffer, 1 mL 1 MgSO4 (1 M), 1 mL Streptomycin (200 mg/mL)
5 mL Serological pipettes Fisherbrand S68228C Polystyrene, not borosilicate glass
60% Cold sucrose solution 60% sucrose (w/v) in DI water; sterilize by filtration (0.45 μm filter). Keep at 4 °C
AF16 C. briggsae or other experimental strain Available from the CGC (Caenorhabditis Genetics Center)
Bunsen burner
Cling-wrap Fisherbrand 22-305654
Clinical centrifuge
Disposable razor blades Fisherbrand 12-640
Faraday cage Can be constructed using cardboard and aluminum foil; 30" L x 6" W x 26" H or larger
Ink markers Sharpie or other brand for marking on plastic
Labeling tape Carolina 215620
M9 buffer 22 mM KH2PO4, 42 mM Na2HPO4, 86 mM NaCl
N2 C. elegans strain Available from the CGC (Caenorhabditis Genetics Center)
NGM plates with OP50 1.7% (w/v) agar in NGM (see description: 4% agar in NGM). Seed with OP50
Paraffin film Bemis 13-374-10
Plastic cutting board
Pliers
Rotating vertical mixer BTLab SYSTEMS BT913 With 22 x 15 mL tube bar
Serological pipettor Corning 357469
Stereo Microscope Laxco S2103LS100
Tally counter ULINE H-7350
Thick NGM/agar plate media – 1 L See 4% Agar in NGM recipe; replace 40 g Agar with 20 g Agar
Tweezers

References

  1. Peterka, R. J. Sensory integration for human balance control. Handbook of Clinical Neurology. 159, 27-42 (2018).
  2. Lacquaniti, F., et al. Multisensory Integration and Internal Models for Sensing Gravity Effects in Primates. BioMed Research International. 2014, 61584 (2014).
  3. Bostwick, M., et al. Antagonistic inhibitory circuits integrate visual and gravitactic behaviors. Current Biology. 30 (4), 600-609 (2020).
  4. Ntefidou, M., Richter, P., Streb, C., Lebert, M., Hader, D. -. P. High light exposure leads to a sign change in gravitaxis of the flagellate Euglena gracilis. Journal of Gravitational Physiology. 9 (1), 277-278 (2002).
  5. Fedele, G., Green, E. W., Rosato, E., Kyriacou, C. P. An electromagnetic field disrupts negative geotaxis in Drosophila via a CRY-dependent pathway. Nature Communications. 5, 4391 (2014).
  6. Frézal, L., Félix, M. -. A. C. elegans outside the Petri dish. eLife. 4, 05849 (2015).
  7. Lee, H., et al. a dispersal behavior of the nematode Caenorhabditis elegans, is regulated by IL2 neurons. Nature Neuroscience. 15 (1), 107-112 (2012).
  8. Okumura, E., Tanaka, R., Yoshiga, T. Negative gravitactic behavior of Caenorhabditis japonica dauer larvae. The Journal of Experimental Biology. 216, 1470-1474 (2013).
  9. Ackley, C., et al. Parallel mechanosensory systems are required for negative gravitaxis in C. elegans. bioRxiv. , (2022).
  10. Häder, D. -. P., Hemmersbach, R., Schwartzbach, S. D., Shigeoka, S. Gravitaxis in Euglena. Euglena: Biochemistry, Cell and Molecular Biology. , 237-266 (2017).
  11. Sun, Y., et al. TRPA channels distinguish gravity sensing from hearing in Johnston’s organ. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 106 (32), 13606-13611 (2009).
  12. Chen, W. -. L., Ko, H., Chuang, H. -. S., Raizen, D. M., Bau, H. H. Caenorhabditis elegans exhibits positive gravitaxis. BMC Biology. 19 (1), 186 (2021).
  13. Ward, S. Chemotaxis by the nematode Caenorhabditis elegans: Identification of attractants and analysis of the response by use of mutants. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 70 (3), 817-821 (1973).
  14. Bargmann, C. I., Hartwieg, E., Horvitz, H. R. Odorant-selective genes and neurons mediate olfaction in C. elegans. Cell. 74 (3), 515-527 (1993).
  15. Margie, O., Palmer, C., Chin-Sang, I. C. elegans chemotaxis assay. Journal of Visualized Experiments. (74), e50069 (2013).
  16. Ward, A., Liu, J., Feng, Z., Xu, X. Z. S. Light-sensitive neurons and channels mediate phototaxis in C. elegans. Nature Neuroscience. 11 (8), 916-922 (2008).
  17. Vidal-Gadea, A., et al. Magnetosensitive neurons mediate geomagnetic orientation in Caenorhabditis elegans. eLife. 4, 07493 (2015).
  18. Bainbridge, C., Schuler, A., Vidal-Gadea, A. G. Method for the assessment of neuromuscular integrity and burrowing choice in vermiform animals. Journal of Neuroscience Methods. 264, 40-46 (2016).
  19. Beron, C., et al. The burrowing behavior of the nematode Caenorhabditis elegans: a new assay for the study of neuromuscular disorders. Genes, Brain and Behavior. 14 (4), 357-368 (2015).
  20. Ow, M. C., Hall, S. E. A Method for obtaining large populations of synchronized Caenorhabditis elegans dauer larvae. Methods in Molecular Biology. , 209-219 (2015).
  21. Chaudhuri, J., Parihar, M., Pires-daSilva, A. An introduction to worm lab: from culturing worms to mutagenesis. Journal of Visualized Experiments. (47), e2293 (2011).
  22. Karp, X. Working with dauer larvae. WormBook. , 1-19 (2018).
  23. Dinno, A. Nonparametric pairwise multiple comparisons in independent groups using Dunn’s test. The Stata Journal. 15 (1), 292-300 (2015).
  24. Gray, J. M., et al. Oxygen sensation and social feeding mediated by a C. elegans guanylate cyclase homologue. Nature. 430 (6997), 317-322 (2004).
  25. Goodman, M. B., Sengupta, P. How Caenorhabditis elegans senses mechanical stress, temperature, and other physical stimuli. Genetics. 212 (1), 25-51 (2019).
  26. Iliff, A. J., Xu, X. Z. S. C. elegans: a sensible model for sensory biology. Journal of Neurogenetics. 34 (3-4), 347-350 (2020).
  27. Russell, J., Vidal-Gadea, A. G., Makay, A., Lanam, C., Pierce-Shimomura, J. T. Humidity sensation requires both mechanosensory and thermosensory pathways in Caenorhabditis elegans. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 111 (22), 8269-8274 (2014).
  28. Iliff, A. J., et al. The nematode C. elegans senses airborne sound. Neuron. 109 (22), 3633-3646 (2021).
  29. Metaxakis, A., Petratou, D., Tavernarakis, N. Multimodal sensory processing in Caenorhabditis elegans. Open Biology. 8 (6), 180049 (2018).
  30. Wicks, S., Rankin, C. Integration of mechanosensory stimuli in Caenorhabditis elegans. The Journal of Neuroscience. 15, 2434-2444 (1995).
  31. Chen, X., Chalfie, M. Modulation of C. elegans touch sensitivity is integrated at multiple levels. The Journal of Neuroscience. 34 (19), 6522-6536 (2014).
  32. Stockand, J. D., Eaton, B. A. Stimulus discrimination by the polymodal sensory neuron. Commun. Integrative Biology. 6 (2), 23469 (2013).
  33. Mackowetzky, K., Yoon, K. H., Mackowetzky, E. J., Waskiewicz, A. J. Development and evolution of the vestibular apparatuses of the inner ear. Journal of Anatomy. 239 (4), 801-828 (2021).
  34. Eppsteiner, R. W., Smith, R. J. H. Genetic disorders of the vestibular system. Current Opinion in Otolaryngology & Head and Neck Surgery. 19 (5), 397-402 (2011).
  35. Roman-Naranjo, P., Gallego-Martinez, A., Lopez Escamez, J. A. Genetics of vestibular syndromes. Current Opinion in Neurology. 31 (1), 105-110 (2018).
  36. Mei, C., et al. Genetics and the individualized therapy of vestibular disorders. Frontiers in Neurology. 12, 633207 (2021).
  37. Weghorst, F. P., Cramer, K. S. The evolution of hearing and balance. eLife. 8, 44567 (2019).
check_url/64062?article_type=t

Play Video

Cite This Article
Ackley, C., Washiashi, L., Krishnamurthy, R., Rothman, J. H. Large-Scale Gravitaxis Assay of Caenorhabditis Dauer Larvae. J. Vis. Exp. (183), e64062, doi:10.3791/64062 (2022).

View Video